mandag 30. april 2012

Strikkedilla


Jeg elsker hjemmestrikket tøy, og har i mange år allerede planlagt Agnes sin garderobe ved å ni-lese div strikkebøker og nettsider. Eller rettere sagt,- jeg har ni-tittet...på bildene;-) For jeg har nemlig ikke anlegg til å strikke. Jeg har rett og slett ikke tålmodighet, og stivner til i fingrene etter få rader. Jeg begynte optimistisk på et nydelig babyteppe for ikke lenge siden, men måtte slutte etter noen runder, da jeg ble småaggressiv av det..he he.

Heldigvis for meg så har jeg en superflink svigermor og stesøster som tryller stort med pinnene! Jeg tror ikke de aner hvor takknemlig jeg er over at de vil strikke til prinsessen vår, selv om jeg forteller det til dem gang på gang! Jeg kan faktisk ikke få finere babytøy! Jeg har alltid vært veldig glad i myke barneklær, med gammeldags snitt, i duse nøytrale farger, og har funnet mange favoritter fra Drops Design! Derfra kommer også dette settet som min snille vossa-stesøster har laget.


Made by love by Line
                                                       
Luen hører egentlig ikke til, men strikket i samme farger ser det sånn ut. Det er ganske tykt, og kommer til å bli mye brukt i høst! De fleste av dere kjenner sikkert allerede til Garnstudio.com,-en genial side med masse gratis oppskrifter!(dette er ikke et sponset innlegg,- den er bare for bra til ikke å deles*s*) Nå har jeg nettopp sendt avgårde flere nøster med garn, og på ønskelisten denne gang står bla denne søte jakken:


Foto:Garnstudio.com

Jeg sier det igjen: Jeg er heldig! :)

Ps. Flere som sliter med nye blogspot? Skjønner lite av oppsettet, og bilder og tekst flyr hit og dit og ser bare rotete ut...Jeg knotet lenge med å skrive dette innlegget i lesbar stand...Får feks ikke flyttet første "avsnitt" nærmere toppbildet, og forhåndsvisningen stemmer overhode ikke med utkastet eller det publiserte innlegget i utseende...hmmm...liker ikke!

mandag 23. april 2012

Loppelampe



Jeg har nesten helt sluttet å gå på loppemarked. Trist i grunn, for det var virkelig min favoritthobby tidligere. Skattejakten hver sesong var alltid like spennende, og gleden over å finne gull blandt masse gråstein gir meg fremdeles kribling i magen bare ved tanken. En slo av hyggelige prater med fremmede jegere i samme ærend, og følte en merkelig samhørighet med alle disse ukjente,- som en storfamilie for en kort stund. Vi spiste alle rundt samme bord, og forsynte oss rikelig men høflig av godbitene og takket alltid pent for maten. Et sted på veien forsvant imidlertid bordskikken, og etegildet ble til en rå gribbefest. Slik mister man matlysten av. Og når prisen for en fylt papptallerken, servert i en svett hall, matcher en femretters middag fra "Anne Etage", ja da er valget enkelt:)


Skjermen ble som ny etter å ha badet i nylonvask og litt klor.

Uansett, i helgen var jeg tilbake på gamle trakter,- litt av ren nysgjerrighet og for å hilse på min gode venninne som var "loppevakt" (all ære til dere korpsmødre og fedre!).
De elleville tilstandene var der fremdeles i høyeste grad, men ved å velge å gå til andre "rom" enn jeg pleier, fikk jeg mere armslag. Jeg oppdaget at smaken min har utvidet seg siden sist, og jeg plukket plutselig retter fra en tidligere oversett meny. God og mett dro jeg hjem med 4 "nye" lamper, og konkluderte med at loppis en gang i blandt er spisbart:)

fredag 20. april 2012

På vei ut...



Det er fremdeles kaldt på Østlandet, men vi tviholder på den spirende vårfølelsen og tenner demonstrativt på grillen i utestuen og luncher...med dunjakke og lue på. Hvor ble det av den flørtende fønvinden som stakk innom for et par uker siden? Snakk om luremus! Uansett,- vi er på god vei med å flytte ut! Uterommet har alltid vært min favoritt, og nye prosjekter planlegges med iver mens gamle ferdigstilles med et sukk!



Forrige uke la jeg utvendig panel på "utestugan",- det rakk jeg ikke før snøen kom i fjor. Planken jeg brukte, kom fra en vegg jeg rev inne i uthuset,- også i forrige uke. Kortreist gjenbruk,- hurra! Rivingen der er en del av "de nye morsomme prosjektene",- men det må tas i etapper. Skulle gjerne hatt et par armer til og noen timer ekstra i døgnet nå.



Jeg hadde først tenkt til å la de grove tøffe bordene stå bare, men i fare for at min kjære utestuga blir forvekslet med en ustø trehytte, skal de beises hvite. Den ujevne overflaten vil uansett skinne igjennom og gi plankene liv. Nå er de vasket klare, og jeg venter bare på godværet:)



Det nye uterommet skal huse oss hele sesongen,- her skal vi spise, lese, leke og sove. Det må derfor være lett tilgjengelig med kort vei fra huset, og vips så meldte behovet for en verandadør seg. Snakk om selvskapte behov;-) Det mest naturlige hadde vært å sette inn en dør i spisestuen, men hagen på den siden vender ut mot en trafikkert vei, så vi bruker denne delen lite.

Min nye doble verandadør skal nemlig stå stolt oppslått på alle godværsdager, og slippe inn fuglesang, blomsterduft og solstråler. Den skal ha utsikt til et lunt og rolig sted hvor Agnes kan sove uforstyrret i vognen sin, fra et rom vi bruker mye. Også var det uterommene da,- døren må være i kontakt med de. Kravene gav selv svar,- døren må inn på kjøkkenet!


Denne veggen har alltid manglet "noe"...

Jeg har lenge drømt om en gammel og sjarmerende verandadør fra samme tidsepoke som huset, men slike lekkerbisker er dessverre ofte trekkfulle og lite sikre. Rart hvor praktisk og fornuftig en plutselig tenker når en skal få små barn i hus;-) Så drømmedøren må erstattes med en nyprodusert en i heltre (kjenner det stikker litt i "bevaringshjertet" mitt..jeg liker ikke nye synlige bygningsdeler på gamle hus), og jakten er godt i gang. Den nye døren skal lages i krysspost-look, og matche de eksisterende gamle vinduene som er i huset, og den skal leveres umalt, slik at den ikke får den kalde overflaten fabrikkmalte dører ofte har,- da vil den bryte enda mer med resten.


Grovskisse via paint,- steintrappen gav jeg opp å tegne..bruk fantasien;-)

Etter mye research tror jeg vi har funnet den rette, og jeg er så spent på å se tegningene! Fabrikken har noen ukers leveringstid på spesiallagde dører, men vi får den i alle fall inn i løpet av sommeren dersom alt går etter planen:)



Ha en fin-fin helg!

mandag 9. april 2012

Bad Art



På samme måte som rødt virker forstyrrende på meg, klarer jeg heller ikke å omfavne fargen blå i eget hjem. Jeg elsker det hos andre, og særlig kjøkken liker jeg med herlige blå detaljer. Men jeg får det bare ikke til her hjemme, og drømmer stadig om en hytte ved sjøen som skal bade i både stråmønster og gamle fasanasjetter fra Egersund. En dag:) Jeg har funnet ut at grønt er mitt blått, og lilla mitt rødt!



Dette noe anstrengte forholdet til spesifikke farger, har gjort at ting jeg har forelsket meg i ved første øyekast, ofte aldri kommer helt inn. Eller det har kommet inn (opp til flere ganger), og besøkt samtlige rom uten å finne sin plass, før det høflig har blitt forvist ut på lageret igjen. Noen gjenstander har deretter havnet i butikken, mens andre har jeg ikke helt klart å gi slipp på.



Som dette maleriet. Et fortrolig bilde av mor og barn helt i sin egen lille verden. Jeg senker skuldrene hver gang jeg ser på det! Det er tysk og malt i 1946, og jeg synes det er så vakkert! En ekte kunstkjenner ville kanskje ikke vært helt enig både med tanke på komposisjon og ferdighet, men det rører noe ved meg på sin måte. Mitt "problem" har imidlertid vært den blå bakgrunnen, mens Hanne har fnyst av motivet og synes det er vel sært med en ammende pupp på veggen. Kan ikke skjønne det,- det mest naturligste i verden?



I disse svangre tider har maleriet på nytt dukket opp i tankene mine, og det ble hentet fram igjen for noen uker siden. Jeg hadde bare en merkelig trang til å få det opp nå...selv med blå bakgrunn! Etter å ha tatt runden igjen, og prøvehengt det over alt uten hell, hadde jeg nesten gitt opp. Det måtte vel være ett sted det kunne henge? Jeg gikk (les:løp) smådesperat igjennom rom for rom i hodet mitt, og hoppet som vanlig over badet på den mentale reisen, men så stoppet jeg plutselig opp. Badet,- det er jo også et rom! Kunne det henge der? Ingen henger vel malerier på badet? Eller?



Og der fant det jammen sin plass mot de tørre grønne veggene, og sannelig tar ikke gulvteppet opp det blå i bildet! True match...på do! Her kan heller ingen rynke på nesen over å se en bar pupp,- det er jo hit "de brydde" helst vil at ammende skal sitte når de er ute blandt folk. Jeg lurer på om de selv ville ha hatt lunchen sin servert på samme sted..hmmm?



Uansett,- nå henger bildet der til glede for meg, og kanskje til forundring og ettertanke for de andre. Forskjellen på god og dårlig kunst ligger i mine øyne ikke i strekene, men i om de vekker noe i deg. Og mine følelser våknet her:)



Ha en fortsatt sanselig dag!

fredag 6. april 2012

Kaketips



Påsken betyr god tid, endeløs kos og hygge sammen med familie og venner. I dag var min lillebror og hans japanske kone på besøk fra København, og min svigerinne hadde i tillegg bursdag,-hurra! Ingen bursdag uten kake, og på menyen stod det brownies.
Jeg pleier å fryse ned rips fra hagen hver sensommer, som jeg bruker som frisk kakepynt eller muffinsfyll ved behov. Men siste rest av fjorårets ladning ble visst brukt opp på venninnekvelden i forrige uke ( og jeg som var sikker på at jeg hadde en boks igjen heeelt nederst i skuffen...krise!)

Med stengte butikker var det bare å tenke kreativt for å lette litt på det noe tunge sjokoladelokket. Litt flax skal man ha, for på snoren hang "vårdukene" mine på tørk, nyvaskede og rene, og den lille blondeduken som jeg pleier å bruke i brødkurven ble plutselig sett på med nye øyne: Sjablong! Den ble lagt forsiktig på kaken, før jeg siktet melis lett over det hele,- kaken ble som et lite kunstverk:) Enklere kan det ikke gjøres!



Glad påsk!

tirsdag 3. april 2012

Ventetid



Tusen takk for alle søte gratulasjoner i forrige innlegg! Å bli foreldre vil være det største vi noen gang får oppleve, og jeg kan ikke vente med å ta fatt på "det nye livet" sammen med lille Agnes! Hun er så inderlig ønsket!


Ingen tvil om at vi venter en liten turner;-)

Tiden fram mot juli går i rasende fart, og det har gått opp for meg at det som står igjen av arbeid på huset nå, mest sannsynlig aldri vil bli gjort etter at prinsessen har kommet;-)
Begrepet redebygging er herved noe utvidet, og jeg har fortsatt der jeg slapp i høst på uthuset. Takket være det deilige vårværet i forrige uke, rakk jeg å skrape, vaske og male veggene som ikke skal byttes. Nå mangler det kun ett strøk til på dørene, men det får jeg ikke tatt før nattefrosten tar kvelden...



Som nevnt før, har jeg et hatforhold til fargen rød i eget miljø, men det gamle uthuset har alltid hatt denne fargen, og jeg skal i alle fall ikke være ansvarlig for å ødelegge den idyllen...Da får jeg heller bare leve med at veggen kræsjer noe sinnsykt mot de rosa hortensiane jeg har i utestuen, og at den harmoniske utsikten fra soverommet blir noe forstyrret fra visse vinkler...ha ha.



Jeg planlegger faktisk å plante noen klatreroser/planter på hver side av dørene for å dempe flaten litt,- er det noen som kan tipse om en hurtigvoksende en? Jeg prøvde meg på "arkitektens trøst" og eføy et annet sted i hagen i fjor, uten særlig hell...


Den umalte blasse biten til venstre for vinduet skal få nytt panel,- det originale var i så dårlig stand at det ikke lot seg "redde". Og kanskje kommer det et nytt vindu over benken:)

Uansett,- bygget er nå nymalt rødt, og jeg har en ting mindre å gjøre ferdig :) Da kan tiden heller brukes til andre sysler, som feks før-påske-kos med gode venninner! Et enkelt dekket bord fikk høytidsfølelsen med noen gamle postkort og krakelerte egg.



Vi var 5 voksne rundt bordet denne ettermiddagen, og 3 barn...i magen! Tilfeldighetene ville ha det til at mine to beste venninner gjennom over 30 år også venter en liten en...alle med få ukers mellomrom:) Det er ikke rart jeg gleder meg litt ekstra til barselstiden sammen med disse!



Ønsker dere alle en fortsatt fin påske!