søndag 6. november 2011

Griseflaks!



Denne helgen har vært en av de bedre! Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg nærmest flyttet inn på vakre Asker Museum siden jeg oppdaget perlen. En av grunnene til at jeg stadig vender tilbake, hver kveld faktisk, er to stk griser! De var navnløse inntil jeg traff de, men ble kjapt døpt Tilla og Otto av meg:) Disse er såkalt "museumsgris" og går fritt rundt ute i en inngjerding. Etter det første møte i mai var jeg solgt, og Selma og jeg har siden lagt alle våre kveldsturer dit for å godsnakke litt med dem, og gi de litt brødskalker og annet godt. Jeg har aldri før lært å kjenne en gris, men disse smatt raskt inn i hjertet mitt. For noen utrolig smarte dyr!

Men med høsten kom kulden, og jeg begynte å frykte hva som skulle skje med disse to nurkene som jeg var blitt så veldig glad i, og på en tur i midten av oktober traff jeg på en ansatt som kunne bekrefte det jeg fryktet mest: De skulle slaktes om kort tid:(


Søndagskos ved Asker Museum

Jeg tok et kjapt krisemøte med meg selv, før jeg skrev en mail til bestyrer og tilbød grisene husrom for vinteren, i håp om at de ville ha de tilbake til våren igjen (på museet bor de ute). Hun var heldigvis positiv til at jeg ville redde dem, men ønsket dem ikke tilbake da hun trodde de ville bli for store. Selv om vi har et uthus med plass til dyr, bor vi jo midt i et boligfelt i Asker sentrum, og selv jeg måtte innse realiteten: Her kan jeg ikke ha to store griser boende permanent:(


Tilla og Otto

Men jeg hadde lovet Tilla og Otto flere somre, og startet en intens jakt (mot klokken) etter noen som ville adoptere. Siden 17 oktober har jeg sendt 76 mail til div besøksgårder og småbruk rundt i hele Norge, og vært i kontakt med både Noah og Dyrebeskyttelsen. I takt med dette har jeg jobbet på spreng med å ferdig uthuset vårt, slik at det kunne fungere som et nødhjem i en overgangsperiode. Jeg har ligget våken på nettene med dårlig samvittighet over at jeg har utsatt den planlagte slaktingen, slik at de står ute og fryser pga meg.


Blir dette bra nok for grisene mon tro?

Jeg hadde nesten gitt opp håpet, og gitt meg selv frist ut denne helgen (fikk jeg ikke napp nå måtte jeg bare hente de hjem hit til en håpløs situasjon), da en engel fra Tjøme ringte meg lørdags kveld. Min redningsmann og helt! Tilla og Otto var velkommen til et flott bofellesskap på en gård med flere dyr! De er vegetarianere som meg, så jeg kan være sikker på at de aldri havner på middagsbordet der:) Et bedre hjem kunne jeg faktisk ikke ha bestilt,-ren lykke fra dypet av mitt hjerte! Jeg er så glad, så glad for at dette løste seg, og så takknemlig for at museet lot meg prøve å redde disse,- de fleste ville bare ha fnyst av en dyrevenn som meg med en slik forespørsel. Tusen takk!



I kveld møtte jeg helten fra Tjøme ved museet, og hjalp han med å grisene inn i transportvognen,- på vei til en varm og ny hverdag!
Man kan ikke redde alle, men for disse to betydde engasjementet alt!



Eventyret endte bra denne gangen, og jeg kan sove godt for første gang på snart en mnd!

Til info: I dag blir over 1.5 millioner griser avlet opp og drept hvert år på norske slakterier,- gjennomsnittsalderen er 6 mnd. Til sammenlikning kan en gris bli ca 10 år.
Griser som slaktes stues redde inn i gasskammere for å bli bedøvd, før de heises opp etter bakbena og tømmes for blod via et stikk/kutt i hovedpulsåren.
Det har blitt avdekket alvorlige overgrep mot dyr på norske slakterier, der flere dyr har blitt hengt opp ned og fått strupen kuttet uten å bli bedøvd først. Griser har også endt opp i skoldebad mens de fortsatt har vært levende. Griser er svært like oss,- faktisk bruker vi deler av de i operasjoner på mennesker. Det beviser bare hvor likt DNA vi har. De føler smerte, glede, redsel, tilfredshet, sorg og deler mange andre av de samme følelsene du og jeg har.

http://www.dyrsrettigheter.no/kjottindustri/landbruk/grisen-noah-%E2%80%93-fra-%E2%80%9Dslaktedyr%E2%80%9D-til-individ/

http://www.side2.no/helse/article3100474.ece

8 kommentarer:

Vitt hus med svarta knutar sa...

Naaaw vilken fin berättelse som fick ett så lyckligt slut!!! När man minst anar det så dyker räddningen upp. Dessa grisar kunde aldrig ana vilken tur de hade som lärde känna dig=)

Önskar dig en fin start på nya veckan!
Klem,
Regina

Lille vildand sa...

Du er jo bare et vidunderlig menneske!!!!!!!!!!!!

Linda Himlingen sa...

Ååå, for et herlig innlegg! Du må jo bare være verdens snilleste! :)

Anonym sa...

Så bra at de fikk et nytt hjem!

Monisia sa...

pastoral climates;) dearest! I am greeting!

Bestefars Verksted. sa...

You make my day !!!!! For en herlig historie......takk og lov,at det finnes gode dyrevenner som deg !!!!!! Ble helt varm i hjertet,og jammen felte jeg ikke en tåre også :) Som den dyreelskende,jeg (også) er.... :) Da jeg gikk på barneskolen,skjedde det ikke så skjelden,at dyrene på gården ved skolen,ble hentet av dyrebilen,midt i skoletiden....gjett hvem som satt og tørket tårer,og tenkte på at dette var siste gang disse stakkars dyrene gikk ut av fjøsdøren........aldri skulle de få kjenne varmen i fjøset mer,aldri skulle de slippes ut på vårbeite,aldri få kose seg med grønnt gress......jeg var helt håpløs,og alle andre i klassen bare lo ! Så dum jeg var......! Men jeg er sånn enda,jeg..... Kos deg,og ha en fin dag i Asker....og nå kan du sove godt,helt fortjent :)

Anonym sa...

Ååå, for en søt historie! Når det gjelder griser og kulde..En bekjent av meg fikk en minigris i bursdagsgave for noen år siden. Nå er grisen blitt stor og flyttet ut i stallen. Der er det plussgrader hele tiden inne og han storkoser seg. Det rare er faktisk at han godt kan finne på å ta en spasertur ut om det er mange minusgrader ute. Dyrlegen sa en gang at så lenge han er mett, har fri tilgang på mat og drikke og har mye fett å tære på så tåler han godt noen minusgrader. Så grisene "dine" har helt sikkert ikke lidd noen nød mens de har ventet på nye eiere:)
Godt at du fant noen som ville ta vare på dem!

Beate sa...

Fantastisk engasjemang!!!! Heldigvis at me har slike dyrevenner som deg:))